Hva et merke på gulvet egentlig forteller programlederen

På studiogulvet brukes ordet merke om en liten tapebit eller et kryss som viser hvor føttene skal stå. Samtidig brukes det om selve posisjonen: «gå til merket» betyr både punktet og det som skal skje der. Mange nybegynnere hører bare den første betydningen og tror merket er et hjelpemiddel for å huske hvor man står. Det er det også, men først og fremst er det en avtale mellom deg, kameraoperatøren og den som setter lyset.

Når du står på merket, vet operatøren hvilket utsnitt som er innstilt, og lyssetteren vet hvor ansiktet ditt vil ligge. Flytter du deg en halv skritt til siden, endrer du begge deler uten at noen har bedt om det. Derfor handler grunnleggende kameraplassering mindre om å stå pent og mer om å holde en avtale som flere andre bygger arbeidet sitt på.

Kameraet ser ikke rommet slik øynene dine gjør. Det har en fast linse, en fast høyde og en fast avstand, og alt innenfor rammen blir flatt og sammenpresset. En programleder som står en halv meter for nær kameraet, får større hode og hender i bildet, og bakgrunnen forsvinner. Står hun en halv meter for langt bak, blir hun mindre, og blikket mister kontakt med seeren.

Av samme grunn forteller merket også noe om hvor mye plass du har rundt deg. Ved et bord vil en liten avstand til kanten avgjøre om albuene havner i bildet. Ved en demonstrasjon avgjør den om produktet du holder frem er skarpt eller ligger utenfor fokus. Du trenger ikke å regne på dette, men du må kunne kjenne forskjellen når du står der.

• Nærmere kamera gir større ansikt og hender
• Lenger fra kamera gir mer rom, men svakere kontakt
• Små sidebevegelser flytter deg ut av lysfeltet

Samme person kan virke rolig, myndig eller usikker bare ved at kameraet flyttes. Et kamera i øyehøyde oppleves som en samtale. Et kamera litt over øyehøyde gjør at du ser noe mindre ut, mens et lavt kamera gir et mer ruvende uttrykk. I opplæringen går vi gjennom hver av disse stillingene med den samme personen, slik at deltakerne ser forskjellen med egne øyne.

Vinkelen i sideretningen betyr også mye. Står du rett mot kameraet, oppleves det direkte og nesten formelt. Står du skrått, åpner du for et mer naturlig uttrykk, men du må vite hvilken skulder som skal være nærmest linsen. Slike valg tas ikke på magefølelse under opptak. De avtales på forhånd og tegnes inn.

En gulvplan er en tegning av studioet sett ovenfra. Kameraene vises som små trekanter med spissen i blikkretningen, personene som sirkler eller kryss, og møbler som enkle firkanter. Hvert merke får et nummer eller en bokstav, slik at «gå til B» betyr det samme for alle. Planen trenger ikke være pen, men den må være tydelig og samsvare med det som er teipet på gulvet.

Når du får en plan, begynn med å finne ut hvor kameraet står og hvor det ser. Finn deretter ditt første merke og følg pilene til neste. Spør om du er usikker på hva en pil betyr, for ulike produksjoner tegner litt forskjellig. En plan du ikke forstår, er verre enn ingen plan, fordi du tror du har en avtale du ikke har.

• Trekant: kamera, spissen viser blikkretning
• Sirkel eller kryss: person på merke
• Firkant: bord, stol eller annen rekvisitt
• Pil: bevegelsen fra ett merke til neste

Den vanligste er at merket er det samme som en lang tape-strek man må stå på. I praksis er det ofte bare to små kryss, ett for hver fot, og du skal kunne stå naturlig uten å se ned. En annen misforståelse er at merket alltid er foran kameraet. Mange merker ligger skrått eller bak et bord, og da må du lære deg å finne dem uten å vri hodet.

En tredje er at merkene ikke kan flyttes. De kan flyttes, men bare etter avtale. Dersom du syns et merke føles feil, si fra under prøven, ikke under opptaket. Da kan operatøren justere utsnittet, og planen kan rettes opp slik at alle jobber ut fra samme tegning.

Få tak i planen i god tid og gå gjennom den uten kamera. Stå på merkene i et vanlig rom, med tape eller papirlapper på gulvet, og si teksten din høyt. Legg merke til hvor du naturlig vil bevege deg og sammenlign det med planen. Små avvik avdekkes raskt når du gjør det sakte.

Be gjerne en kollega stå bak telefonen som kamera, i den høyden operatøren vil bruke. Se opptaket sammen og snakk om hva som skjer i rammen. Poenget er ikke å bli perfekt, men å komme til studioet med en følelse for avstandene. Resten finner du ut sammen med operatøren i prøven.

• Merk gulvet hjemme med tape eller lapper
• Spill inn med telefon i kamerahøyde
• Se opptaket og juster før studiodagen