Stolplassering ved intervju: spørsmålene vi får oftest fra deltakerne

På kurset i intervju og demonstrasjon er det ett spørsmål som går igjen allerede første kvelden: hvor skal stolene stå, og hvor nær hverandre? Svaret er sjelden et tall. Det handler om hva kameraet skal se, og om hvordan to personer kan snakke naturlig uten å vri seg mot objektivet.

Jeg pleier å starte med gulvplanen. Vi tegner stolene som to enkle firkanter, markerer kameraposisjonen og trekker linjer for blikkretningen. Når linjene er på papiret, ser man raskt om programlederen sitter slik at ansiktet vender mot kameraet eller bort fra det.

Mange tror at oppsettet må se pent ut i rommet. Det som teller, er at det fungerer i bildet. En stol som står litt skrått kan se rar ut fra siden, men gi et mye bedre utsnitt på skjermen.

Avstanden mellom stolene er det deltakerne justerer mest. Sitter man for langt fra hverandre, må begge løfte stemmen og lene seg frem, og bildet får et tomt rom i midten. Sitter man for tett, blir det vanskelig å gestikulere uten å støte borti hverandre.

Som utgangspunkt setter vi stolene i en lett vinkel mot hverandre, slik at begge har kroppen delvis vendt mot kameraet. Så prøver vi oss frem i små steg, en hånds bredde om gangen, og ser på monitoren etter hvert trinn.

Setehøyden betyr også noe. Hvis gjesten sitter lavere enn programlederen, havner blikket nedover og utsnittet må kompenseres. Vi sjekker høyden med de to personene som faktisk skal sitte der, ikke med en stand-in.

• Start med en lett vinkel mot hverandre
• Flytt stolene en hånds bredde om gangen
• Sjekk setehøyde med de riktige personene

Et bord mellom intervjuer og gjest gir mange en følelse av trygghet, men det tar også plass i bildet og kan skjule hendene. Vi anbefaler ofte et lavt, smalt bord, eller ingen bord i det hele tatt når samtalen ikke krever noe å legge fra seg.

Ved produktdemonstrasjoner er bordet derimot selve scenen. Da planlegger vi hvor produktet ligger, hvor hendene beveger seg, og hvilken kant av bordet kameraet ser mest av. Rekvisitter som skal brukes underveis får en fast plass som merkes med tape på bordplaten.

En vanlig feil er å fylle bordet med glass, notater og dekor. Hver ting som står der må forklares for seeren, og hver ting som flyttes mellom opptak skaper kontinuitetsproblemer.

Mange spør om det er best å filme gjesten rett forfra. Oftest fungerer en svak vinkel bedre, fordi den gir ansiktet litt dybde og lar blikket gå mot intervjueren uten å treffe objektivet. Er kameraet for lavt, ser gjesten ut til å se ned på seeren; er det for høyt, virker personen liten.

Med to kameraer plasserer vi gjerne ett på hver side av intervjueren, slik at begge deltakerne får sin egen vinkel. Da må blikkretningen holdes konsistent, ellers ser det ut som de snakker forbi hverandre når vi klipper mellom dem.

Før hver gjennomkjøring ber jeg kameraoperatøren si fra hva som er innenfor rammen. Det er raskere enn å gjette, og det gir deltakerne en følelse av hvor de kan bevege seg.

• Svak vinkel gir mer dybde enn rett forfra
• Ett kamera per side ved to kameraer
• Hold blikkretningen lik mellom klippene

Nervøse gjester trenger noe fast å forholde seg til. Vi gir dem en tydelig stol, et merke for føttene og en enkel beskjed: se på intervjueren, ikke på kameraet. Det fjerner mange små valg som ellers tar oppmerksomheten.

Gjester som beveger seg mye, kan få armlenene på stolen og en litt dypere sitteplass. Da blir naturlige bevegelser liggende innenfor utsnittet i stedet for å bryte det. Vi tar også en kort prøverunde uten opptak, slik at gjesten kan kjenne på rommet før det gjelder.

Intervjueren har ansvar for tempoet. Rolige spørsmål og pauser gir gjesten tid til å sette seg, og operatøren får tid til å justere uten å forstyrre samtalen.

Før vi starter, går vi gjennom en kort sjekkliste: stolene står på merkene, bordet er ryddet, kameravinklene er avtalt, og alle vet hvem som gir tegn til start. Listen er enkel, men den fanger de feilene som ellers dukker opp midt i et opptak.

Vi tar også et par minutter til å teste lyd og blikkretning med monitoren på. Det er bedre å bruke ti minutter ekstra før opptak enn å stoppe tre ganger underveis.

Til slutt noterer vi det som fungerte på gulvplanen, med mål og tape-farger. Da kan samme oppsett gjenskapes neste gang uten å starte fra null.

• Stoler på merkene og bord ryddet
• Kameravinkler og start-tegn avtalt
• Lyd og blikkretning testet med monitor
• Oppsettet notert på gulvplanen