Slik planlegger vi stol, bord og vinkler før et intervju

Når vi forbereder et intervju eller en produktdemonstrasjon, tegner vi gulvplanen først. Et ark med rutenett holder, og på det markerer vi studioets vegger, lyspunkter, kabelveier og hvor døren står. Først da vet vi hvor det finnes plass til stoler, bord og kamera uten at noen må gå gjennom bildet.

Planen er ikke pen, men den er tydelig. Hver stol har en bokstav, hvert kamera et tall, og bordet er tegnet i riktig størrelse. Det gjør at produsenten, fotografen og programlederen kan se på det samme arket og peke på det samme stedet når de er uenige.

Vi tar også med mål fra første dag. Avstanden mellom stolene, høyden på bordkanten og hvor langt kameraet står fra den som snakker, påvirker alt som kommer etterpå. Å måle før man flytter møbler sparer mye tid når studioet er booket.

• Tegn veggene og døren i riktig forhold
• Merk lyspunkter og kabelveier
• Gi hver stol og hvert kamera en egen bokstav eller et tall

Vi plasserer stolene i en lett vinkel mot hverandre, sjelden rett overfor. To personer som sitter rett mot hverandre ser ofte stive ut, og kameraet får bare profiler. Med en vinkel på rundt 30 til 45 grader mot hverandre kan begge snu seg mot kameraet uten at samtalen bryter sammen.

Avstanden har betydning. Står stolene for langt fra hverandre, må begge heve stemmen og lene seg fram. Står de for nær, blir det trangt og kroppsspråket krymper. Vi tester ved å la to personer snakke i to minutter og ser på skuldre og blikk, ikke bare på bildet.

Til slutt merker vi stolbena med små tapestykker på gulvet. Da kommer stolene tilbake på samme sted etter en pause, og bildet er likt når opptaket fortsetter.

Ved en produktdemonstrasjon er bordet selve scenen. Vi deler det mentalt i tre soner: en sone for det som vises fram, en for hendene til den som demonstrerer, og en nøytral kant nærmest kameraet. Ting som ikke skal i bildet, legges utenfor kanten.

Rekvisitter plasseres i den rekkefølgen de brukes, fra venstre mot høyre i kameraets blikk. Det høres banalt ut, men det hindrer at programlederen strekker seg over produktet og dekker det med armen midt i en setning.

Vi sjekker også refleksjoner. Et blankt bordtopp eller en glassflate kan kaste lyset rett tilbake i objektivet. Et mattere underlag eller en liten flytting av produktet løser som regel problemet uten at lyset må bygges om.

• Vis fram-sone, hånd-sone og nøytral kant
• Legg rekvisitter i bruksrekkefølge
• Kontroller refleksjoner før første opptak

Med to kameraer bruker vi gjerne ett bredt bilde som viser begge og ett nærbilde som følger den som snakker. Det brede bildet er sikkerhetsnettet: det fungerer også når noen reiser seg eller flytter seg uventet.

Kameraene står litt skjevt for den som ser, ikke rett foran. Da får vi litt av ansiktet og litt av hodet til den andre, som gir en følelse av at det er en samtale og ikke to separate portretter. Øyehøyde er utgangspunktet, og vi justerer opp eller ned etter hvem som sitter.

Vi avtaler tidlig hvem som er programleder for hvilket kamera. Når alle vet hvor de skal se, blir blikkretningen jevn, og klippingen i etterarbeidet blir enklere.

Vi kjører intervjuet minst to ganger før opptak, første gang uten kamera i gang. Da handler det om å finne ut hvor folk faktisk sitter, hva de gjør med hendene, og hvor lenge hvert tema tar. Stoppeklokken ligger på bordet, og produsenten skriver ned tidene.

Andre runde tas med kameraene på. Vi ser sammen på monitoren og retter det som ser skjevt ut: en stol som har gled, en lampe i bildet, et glass som står midt i skuddet. Små justeringer gjøres da, ikke midt i det ordentlige opptaket.

Gjestene får vite på forhånd at dette er en prøve. Det tar bort noe av nervøsiteten, og mange sier selv at andre runde ble den beste.

• Første runde uten opptak, andre med kamera
• Produsenten noterer tider for hvert tema
• Rett opp stoler og rekvisitter på monitoren

Før dørene åpnes, har vi en ferdig gulvplan, en liste over posisjoner med mål, og en kort sjekkliste: stoler på merkene, bord ryddet, kameraer nivellert, mikrofoner testet. Alt dette er på ett A4-ark som henger synlig i studioet.

Instruktøren går selv gjennom listen sammen med fotografen. Vi lar ikke sjekklisten være en formalitet, men et sted der man faktisk stopper opp og ser på hvert punkt.

På den måten blir selve opptaket rolig. Folk vet hvor de skal sitte, hva som ligger på bordet og hvor de skal se, og det er stort sett alt som trengs for at samtalen skal få plass.